Publisert 23. august 2026 kl. 11:18
To datablad ligger side om side. Det ene lover en nøyaktighet på noen få mikrometer, det andre nevner nøyaktigheten nesten i forbifarten, men oppgir en repeterbarhet på 0,05 µm. Den intuitive konklusjonen er at det første instrumentet er bedre. For den måletypen prober brukes til, er konklusjonen ofte feil — og forskjellen er verdt å forstå før man velger.
Hva det er
TESA GT61 er en analog posisjonsføler — en måleprobe som monteres i en fikstur, en målesøyle eller en innebygd kontrollstasjon og avgir et elektrisk signal i stedet for en avlesning på en skala.
- Måleområde ±5 mm
- Repeterbarhet 0,05 µm, nøyaktighet (1+4L) µm
- Målekraft 0,9 N, sondebevegelse fjærfremad
- Følsomhet 29,5 mV/V/mm — signalet er ratiometrisk og krever en tilhørende forsterker- eller visningsenhet
- IP65, aksial kabelutgang
- Dimensjoner A/B/C 29,5/81/120 mm
- Herdede og slipte referanseflater
Problemet det løser
En probe måler sjelden et absolutt mål — den måler en forskjell. Fiksturen nullstilles mot et innstillingsemne eller en normal, og deretter avleses hvert emne som et avvik fra det. Nettopp derfor spiller linearitetsfeilen en mindre rolle: den er stort sett den samme like omkring nullpunktet for både normalen og emnet, og trekker seg selv ut av regnestykket. Det som blir igjen som reell måleusikkerhet, er spredningen fra måling til måling — altså repeterbarheten. En probe med 0,05 µm repeterbarhet kan derfor skille emner som et instrument med et penere nøyaktighetstall, men dårligere spredning, ikke kan.
Den konstante målekraften er den andre halvdelen. På et håndholdt mikrometer bestemmer operatørens hånd hvor hardt målefeltene presses mot emnet, og på myke eller tynnveggede emner flytter det avlesningen mer enn selve toleranseområdet. En fjærbelastet probe med 0,9 N legger den samme kraften hver eneste gang, uansett hvem som legger emnet i fiksturen. Det fjerner den største enkeltkilden til forskjell mellom to operatører.
IP65 og aksial kabelutgang handler om hvor målingen kan stå. Tetthet mot kjølemiddel, spon og støv betyr at kontrollen kan foregå ved maskinen i stedet for i et måleerom — og aksial kabelavgang gjør det mulig å sette flere prober tett sammen i samme fikstur, hvor et sidevendt kabel ville støtt inn i naboen.
Tre typiske bruksområder
- Fikstur med flere prober: flere mål på samme emne avleses samtidig når emnet legges i — sekunder i stedet for en måleprotokoll per emne.
- Kontroll ved maskinen: oppsettkontroll og løpende stikkprøver i produksjonscellen, hvor kjølemiddel utelukker et ubeskyttet instrument.
- Målesøyle og laboratoriearbeid: komparativ måling mot normal ved inngangskontroll og referansearbeid.
Hvorfor det lønner seg
Måleusikkerhet koster på to måter samtidig. Emner innenfor toleranse kasseres fordi spredningen i målingen legges oppå toleranseområdet som sikkerhetsmargin — og emner utenfor toleranse slipper gjennom av samme grunn. Jo mindre spredning målingen har, jo smalere kan den margen gjøres, og jo nærmere kommer man å kassere nettopp det som faktisk er galt.
Dertil kommer tiden. En fikstur hvor emnet legges i og avleses, koster noen sekunder per emne. En manuell måling med et håndinstrument koster både lengre tid og en operatørs oppmerksomhet — og det er som regel den som avgjør om kontrollen blir tatt hver gang eller bare når noen har tid.