Publisert 24. august 2026 kl. 01:59
Et sett endemål ser ut som en eske med mange nesten like stålklosser. Det er det ikke. Det er et tallsystem, der hver enkelt størrelse er valgt slik at noen få klosser lagt sammen kan treffe praktisk talt et hvilket som helst mål i trinn på en tusendels millimeter.
Hva det er
Et sett stålendemål M112, klasse 2, etter ISO 3650.
- 112 klosser, herunder tusendels-serien 1,001 til 1,009 mm i trinn på 0,001 mm
- Hardhet 63-65 HRC
- Utvidelseskoeffisient (11,5 ±1) · 10⁻⁶ per grad
- Tverrsnitt 30 x 9 mm for 0,5 til 10 mm, 35 x 9 mm over 10 mm
- Leveres i tre-etui med produsentens måleprotokoll
Slik bygges et mål
Regelen er å ta det siste desimalet først. Skal man ha 47,623 mm, begynner man med 1,003 for å rydde tusendelen, deretter 1,12 for hundredelen, så 5,5 og til slutt 40. Fire klosser, og summen er nøyaktig. Med den fremgangsmåten havner antallet klosser i stabelen nesten alltid på tre til fem — og det er ikke tilfeldig, men nettopp derfor settets størrelser er valgt som de er.
Klossene holdes ikke sammen av magnetisme. De wringes — skyves mot hverandre med et lett trykk og en dreining — og etterpå henger de sammen så kraftig at man kan løfte hele stabelen i den øverste klossen. Flatene er så plane og glatte at det praktisk talt ikke er luft mellom dem, og det tynne laget som blir igjen, er så tynt at stabelens lengde regnes som den rene summen av klossene. En stabel som er wrunget riktig, oppfører seg som ett stykke stål.
Klasse 2 og måleprotokollen hører sammen. Klassen forteller hvor stort avvik den enkelte klossen kan ha. Protokollen forteller hvor stor den faktisk er, kloss for kloss. Det er den forskjellen som gjør et verkstedssett brukbart til fint arbeid: trenger man mer enn klassen garanterer, kan man regne det kjente avviket inn i stedet for å kjøpe en dyrere klasse.
Utvidelseskoeffisienten står på settet av en grunn. Endemål er definert ved 20 grader. En stabel på 100 mm endrer seg omkring 5,75 µm ved et avvik på fem grader — mer enn hele toleransen på mange av målene man bruker stabelen til å kontrollere. Derfor lar man klossene utjevne temperatur før bruk, og derfor håndterer man dem så lite og så kort som mulig: en hånd er omtrent sytten grader varmere enn måleromet.
Tre typiske bruksområder
- Kontroll av måleutstyr: innstilling og verifisering av mikrometre, måleur og innvendige måleinstrumenter mot et kjent mål.
- Oppstilling i maskin: innstilling av anslag, høyder og avstander, der et kjent mål er raskere enn en måling.
- Verktøymakeri: som norm ved fremstilling og kontroll av lære, fikstur og mal.
Hvorfor det lønner seg
Et sett endemål er ikke et måleinstrument — det er det alle de andre måles mot. Uten en uavhengig referanse kan man bare fastslå at to instrumenter er uenige, ikke hvilket av dem som har rett. Med et sett i skuffen blir spørsmålet avgjort på et minutt, av den som står med instrumentet, i stedet for å vandre videre som en tvist mellom to skift eller mellom leverandør og kunde.
Og fordi klossene er herdet til 63-65 HRC, holder de i tiår med vanlig aktsomhet. Det er en av de få anskaffelsene på et verksted der den som kjøper den, sjelden er den siste som bruker den.